7. «Treholt nesten knuste meg»

I januar 1984 ble Jens Evensen foreslått å søke stilling som dommer i Den Internasjonale Domstol i Haag. En del av prosedyren ved en slik ansettelse er at kandidatene reiser rundt til ulike medlemsland for å bli kjent. I januar 1984 var han komme til Tanzania. NRKs korrespondent Einar Lunde forteller her om sin telefonsamtale med Jens Evensen: (Dette er ordrett referat, gjengitt med Einar Lundes samtykke.)

«Etter en liten stund kom Jens Evensen på telefonen. Han lurte sikkert på hva som var så viktig at han måtte vekkes før tiden. Jeg presenterte meg og forklarte at jeg ringte fra Nairobi Jeg visste at det jeg skulle fortelle var viktig, men jeg ante lite om at budskapet jeg hadde til ham skulle skape et skille i Jens Evensens liv – et dypt sår som kanskje aldri vil leges:
– Arne Treholt er arrestert, siktet for spionasje. Han ble anholdt på Fornebu å vei til et møte med KGB i utlandet.
Det var helt stille i den andre enden av tråden. Jeg hevet stemmen og gjentok:
– Arne Treholt er arrestert, mistenkt …
Plutselig ble jeg avbrutt. Jens Evensen var sint og oppbrakt:
– Dette er bare tull. Holder du meg for narr?
– Nei Evensen, jeg er blitt oppringt av Dagsnytt i Oslo og sitter også med et telegram. Jeg kan lese det for deg.
Jeg begynte å lese Reuters-telegrammet på engelsk.
– Hvis dette er sant, da står min forstand stille, nærmest ropte Evensen med fortvilelse, men også tvil i stemmen. – Om dette virkelig er sant, er det så forferdelig at jeg ikke kan snakke om det. For meg er dette bare tull!
Jeg fikk inntrykk av at Evensen håpet at telegrammet var feil, og at det bare var oppspinn, misforståelser. Etter hvert følte jeg meg som en bøddel, men kunne ikke gi ham falske forhåpninger.
– Pressemeldingen er undertegnet av Magnar Flornes, fremhevet jeg.
– Hvem er denne Flornes, spurte en sint, fortumlet og sjokkskadet Evensen.
– Han er riksadvokat i Norge.
– For meg er dette bare nonsens. Treholt er som en sønn for meg. Jeg nekter å tro det. Hvor skulle han ha fått tak i hemmelige dokumenter? Jeg har aldri sett en eneste ting som tyder på dette. På vårt kontor hadde vi ikke noe hemmelig.
Jens Evensen var dypt fortvilet.»

*****

Middagen i Daar-es-Salaam måtte avvikles uten hovedpersonen til stede; Jens Evensen dro til Norge med første flyforbindelse. Etter tyve timers reise med flere flybytter kom han dødstrett til Oslo. Hele pressekorpset møtte opp, men hans svar til mange spørsmål var bare at han ikke ville kommentere noe, han orket ikke.

Da han våknet, fikk han neste sjokk: Treholt hadde allerede tilstått. Denne tilståelsen trakk Treholt senere tilbake, han hevdet at han på avhørstidspunktet led av et «tilståelsessyndrom».

Etter telefonsamtalen med Einar Lunde 20. januar 1984 avbrøt Jens Evensen enhver kontakt med Arne Treholt. Utad sa Evensen at han ikke ville kommentere saken overhodet, før han skulle møte som vitne i retten.

*****

Arrestasjonen av Treholt er skildret av statsadvokat Stein Vale i boken Teppefall i Treholtsaken:

Arrestasjonen skjedde på Fornebu flyplass så tett opp til flyavgang som mulig. Treholt var kommet ned i tunellen fra transitthallen og var på vei til flyet bærende på en dresspose og en dokumentkoffert da han ble arrestert . At han var på vei til et nytt møte med KGB da han ble pågrepet, kunne ikke bestrides. I dokumentkofferten hadde han med seg 66 graderte dokumenter. Ved å vente med pågripelsen til Treholt var på vei til et nytt møte med KGB, hadde man fått et bevismessig og avhørstaktisk fortrinn. (Stein Vale: Teppefall i Treholtsaken s. 105.)

Tiltalebeslutningen mot Treholt ble uttatt 1. februar 1985, og dommen ble avsagt av Eidsivating lagmannsrett 20. juni 1985. Treholt ble dømt til 20 års fengsel. Under avsnittet om straffeutmålingen uttaler retten bl.a.: «Forbrytelsene ble utført mens tiltalte var personlig sekretær, statssekretær og embetsmann i Utenriksdepartementet. En forutsetning for vårt demokratiske styresett er at våre ledende politikere ikke misbruker sine stillinger ved å kompromittere viktige sikkerhetspolitiske og militære opplysninger. Som et lite land i en utsatt sikkerhetspolitisk situasjon, har Norge et sterkt behov for å verne slik informasjon mot innsyn fra uvedkommende. En høytstående politiker som svikter den tillit som er vist ham, ved å kompromittere hemmelige opplysninger han er betrodd, utøver svik mot oss alle.»

Treholt anket lagmannsrettens dom, men trakk anken tilbake fordi han var misfornøyd med avgjørelser som Høyesterett traff under saksforberedelsen. Senere begjærte Treholt lagmannsrettens dom gjenopptatt fire ganger, men fikk ikke medhold.