Fiske og havrett

Den virkelige karrieren til Jens Evensen startet med folkerettssaken i Haag mellom Storbritannia og Norge, i 1949–1951. Saken gjaldt fiskerigrensene langs Norskekysten, og var svært viktig for Norge.

32-åringen hadde ry på seg for å være uvanlig energisk og dyktig som advokat og tok fatt på å assistere stjerneadvokatene Sven Arntzen og Maurice Bourquin for folkerettsdomstolen i Haag med utrolig energi. Da han kom, medbrakte han til Rotterdam 20 kasser med dokumenter, for å vise domstolen hvordan sjøgrensene hadde vært trukket rundt om i verden. Engelskmennene påsto at det var fast internasjonal praksis for 3 mils sjøgrense, men dette var ikke riktig, og de hadde ingen sjanse mot den enorme dokumentasjonen som unge Jens Evensen kunne slå i bordet. På dette punkt ga engelskmennene seg allerede under prosedyren. Saken endte med fullstendig seier for Norge, på alle punkter. Dommen bygger direkte på «gamal nasjonal hevd», m.a.o. på kystbefolkningens bruk av gamle fiskeplasser. Dommen bygger også på fire mils grenser og på at de grunnlinjer som Norge hadde påberopt seg, skulle danne utgangspunkt for firemilsgrensen. Alt dette har fortsatt betydning for Norge i dag.

Etter saken ble Jens Evensen spurt hvordan han hadde orket det enorme arbeidet med forberedelsen. Da svarte han: «Moren min lærte meg å bli glad i å pugge.»