5. De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982, «Havets grunnlov»

Havet utgjør 71 prosent av jordens overflate. Havet rommer ufattelige mengder noduler, for eksempel mangan, kobolt, nikkel og aluminium. Hvem skal råde over disse verdiene? Kan konflikt om verdiene føre til krig?

Jens Evensen deltok i lederposisjon i 16 år, i arbeidet med å kartlegge, evaluere og få styring over verdiene på havets bunn. I 1970 vedtok FNs Generalforsamling om verdiene på havbunnen: «They are the Common Heritage of Mankind». Deltakere fra alle større land i verden kastet seg inn i arbeidet med å skjerme verden for krig om havbunns-verdiene og i 1982 ble «De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982» vedtatt. Dette er et lovverk på 320 artikler, med siktemål å regulere all virksomhet og utnyttelse i havbunnen, populært betegnet «Havets grunnlov». Inntil 1981 var de fleste land enige om hvilke prinsipper dette lovverket måtte bygge på. Men i 1981 byttet USA president – og dermed også politikk. De konservative republikanerne i USA arbeider for at havbunnsverdiene utenfor USAs kyster skal forbli amerikanske.

I verdensmålestokk var det i 2003 i alt 143 stater som hadde ratifisert havets grunnlov, og dermed hadde bundet seg til den rettsoppfatningen at verdiene på havets bunn tilhører alle verdens folk. I perioden frem til lovbehandlingen i 1982 gjorde verdens siviliserte land en veldig innsats for å beholde USA innenfor fellesskapet, men de lyktes ikke. (Bergens Tidende 22. mars 1987. Jens Evensen og den norske utenrikstjenesten sendte i løpet av 1982 hele 7 omfattende henvendelser til USA om denne saken.)